Ukategorisert

Så enkelt

Foto:  iStock

Stundom våkner jeg til lyden av radio.  Slik også i dag.  Jeg våknet til sangen Blåveispiken av Arne Paasche Aasen.  Har du levd noen år, husker du den sikkert.  For meg er den barnelærdom.  Sikkert pensum i barneskolen.

Det er den enkle historien om han som møter ei lita jente som har plukket årets første blåveis.  Møtet mellom disse to ukjente, beskrives som varmt og godt.  Den lille piken spør sin ukjente venn om han vil ha blomstene.  Slik beskrives det: 

Hun spør meg barnlig om jeg vil ha dem, for hun har plukket dem nettopp nå.  Så hvis jeg vil, kan jeg bare ta dem, sier hennes øyne de store blå.

Det som berører meg med denne enkle historien, er hans reaksjon:  ”Så rik en gave har ingen gitt meg, som denne barnlige lille hånd

Dette forteller meg at egentlig er det så enkelt å gi den ekte gaven.  Vi lever i et overflodssamfunn og er vant med å overøses med flotte gaver, mange gaver, saker og ting av forskjellige varianter.  Materielle ting.

Vi har alt vi trenger – og mye mer enn det.   Men vi har lett for å glemme at det å se hverandre, bry seg om hverandre, egentlig er det vi har mangel på.  I den store sammenheng er det et håndtrykk, en klem, en positiv omtale, et kjærlig stryk på kinnet eller simpelthen å lytte, være stille sammen med, som er den beste gaven.  Så enkelt er det.  Så billig er det.  Vi trenger ikke en gang vite at nettopp det smilet betydde noe helt spesielt for et menneske i en gitt situasjon.

La oss være rause med hverandre.   Det gir hjerteglede og det skaper fred.

”Hun løper fra meg og aner ikke at det var HUN som var god mot meg.”

2 Comments

  • Hei
    Så koselig at du har lagt deg til som følger hos meg, for da fant jeg din nydelige blogg.
    Ha en herlig dag videre

    Svar
    • Hyggelig melding fra deg, veldig hyggelig. Jeg er på reise akkurat nå og har ikke fått blogget de siste dagene, men det kommer etterhvert nå. Da holder vi følge videre :)

      Svar

Write a comment