Ukategorisert

Mitt sanne ansikt

 

På tur nedover Fifth Avenue i New York i vår, la jeg merke til at utstillingsdukkene i de respektive designerbutikkene var enten hodeløse eller uten ansikt.  Det slo meg der og da at jeg ville ta en bildeserie på disse.  Kunne kanskje bruke dem til noen refleksjoner ved en passende anledning?

Noen måneder har gått inn i historien siden da.  Og mange tanker om de ansikts- og hodeløse dukkene har jeg hatt. 

I forrige uke var jeg på en konferanse i Trondheim, hvor Vennerød holdt et foredrag om Luksusfellen.  Noen av oss har ikke sett denne TV-serien, noen har sett den, men de fleste av oss har vel i alle fall hørt om den.  Jeg skal ikke skrive noen tanker om serien, men Vennerød sa en setning jeg merket meg med.  Han sa noe slikt som: mange mennesker har blitt kjente, ikke på grunn av at de har gjort noe stort for menneskeheten, men fordi de har ”tatt seg ut”.

Denne har jeg reflektert en del på de siste dagene.  ”Fordi de tar seg ut”. 

Disse ta-seg-ut- menneskene blir forbilder for mange.  I kraft av sin rikdom, kan de kjøpe seg beundring.  De etablerer innholdsløse rollemodeller.  Det er bare det ytre som teller.

Javisst er det godt for oss å se vakre mennesker og ting.  Men, egentlig er det vel den indre skjønnheten som teller?  Med indre trygghet, med den gode selvfølelsen, kan vi tørre å vise våre sanne ansikt.  Da utstråler vi ekte skjønnhet, og ingenting er vel vakrere enn det!

Mitt ønske er at den indre skjønnhet, den indre trygghet og den gode selvfølelsen blir ”kule” rollemodeller. 

La det bli kult å vise vårt sanne ansikt.

Write a comment