Ukategorisert

Et lite stykke av min grunnmur

 

For en helg det har vært! 
Varm, hjertelig og med minner som strømmet på.

Jeg har vært på slekts- og søskenbarntreff på Biri, min mors barndomssted.
Mine kusiner, Valborg og Merete tok initiativ til arrangementet og gjennomførte det med glans.  Applaus til dere!
Sist vi møttest – noen av oss – var ved en kjær onkels gravferd. Det slo oss at det stort sett var familiemedlemmers bortgang som samlet oss. Vi ble derfor enige om at det hadde vært veldig trivelig å møtes under mer hverdagslige omstendigheter også.

Ord ble til handling, – fordi det finnes noen ildsjeler av initiativtakere blant oss.  Enda en gang, tusen takk til dere!
Det var herlig å møtes og virkelig givende å ha god tid til å prate og oppdatere seg på noe av det som har fylt våre liv under årenes løp.

Men det som likevel berørte meg mest, var møtet med min mors barndomshjem. Det rørte ved mine innerste strenger  og minnene strømmet på.  Jeg ble fylt med gode tanker og masse varme, som om et helt orkester spilte den skjønneste musikk i meg.  Her har jeg løpt mine barneskritt i ett år og mange somre.  Her har jeg bodd en kort stund i mitt liv.  Det kjenner jeg på med en blanding av trygghet og glede.  Min fetter og hans fantastiske kone, åpnet hjemmet for alle oss, over seksti i tallet. Vi ble traktert kaffe og fikk kikke oss omkring overalt hvor vi ønsket. Tusen, tusen takk Øyvind og Målfrid! Dere er enestående og gjestfrie.  Hvilken slekt jeg har min gren i!  Jeg er stolt og ydmyk!

Det skjedde noe med meg denne helgen.
Tilbake på gamle trakter etter mange år, låste jeg opp døren til en bit av min barndoms grunnmur. – Og det gjorde GODT!

Write a comment