Ukategorisert

Mitt høyre og venstre sinn

Under ventetid på flyavgang på Gardermoen i dag, hadde jeg god tid, veldig god tid til å lese.  Fordypet i boka ”Med et slag” blir jeg avbrutt av en trøndersk herremann som spør om han kan sette seg på den ledige stolen på andre siden av bordet overfor meg.  Selvsagt kunne han det.  Men han var tydeligvis ikke bare interessert i å sitte der.  Han var klart moden for å slå av en prat.  Hadde nettopp landet fra Italiatur, fortalte han, og han bar preg av at han under flyturen derifra ganske sikkert hadde tatt til seg rikelig av gode drikker.  På spørsmålet hans om hvor jeg var ifra, svarte jeg som sant er, Stavanger.   Da fikk jeg mitt pass påskrevet.  Jeg måtte vite at Stavanger hørte ikke med blant de tre viktige byene i Norge.  Og om jeg ikke visste det, så kunne han fortelle at disse var: Trondheim, Bergen og Oslo.  Jeg hadde ingen interesse av å bruke kalorier på en slik diskusjon og prøvde galant å si at, «det betyr ikke noe for meg.  Jeg har det supert i Stavanger og hva andre må mene om byen, det får bli deres egne påstander.»  Taletrengt som han var, prøvde han seg på nytt og på nytt med samme tema.  Jeg forsøkte å avslutte med å si at hva jeg synes om byen trenger heller ikke å rokke med hans ideer og påstander om den saken.

Han ga etter hvert  opp, og jeg kunne lese videre i den fascinerende boka, skrevet av hjerneforsker Jill Bolte Taylor, som selv ble rammet av et alvorlig hjerneslag.  Hun forteller historien om hvordan hun som fagspesialist fra innsiden kan betrakte hjernens funksjoner og disfunksjoner under en slik sykdom.  I siste del av boken setter hun søkelyset på hva sykdommen lærte henne.  Kort oppsummert konkluderer hun med at før trodde hun vi ble styrt av hjernen.  Nå vet hun at vi kan styre hjernen, om vi vil.  Jeg siterer noen utsagn fra denne boken:

Ved å følge med på valgene mine automatiske kretssystemer tar, kontrollerer jeg min egen kraft og tar flere bevisste valg.  I det lange løp tar jeg ansvar for hva jeg trekker inn i livet mitt.

Det er frigjørende å vite at jeg har evnen til å velge å ha et fredfylt og kjærlig sinn (mitt høyre sinn, min høyre hjernehalvdel), uansett hvordan mine fysiske og mentale omstendigheter måtte være, ved å velge å gå til høyre og føre tankene mine tilbake til øyeblikket jeg befinner meg i.

Å føle en dyp indre fred og gi godhet, er alltid et valg, både for deg og for meg.  Å se dette øyeblikket som et perfekt øyeblikk, er alltid et valg.

Hva har dette med dagens lille passiar med den ukjente på Gardermoen å gjøre?  Et lite og banalt eksempel kanskje.  Men for meg var det deilig å kjenne på at hva andre mener om byen min, forringer på ingen måte min opplevelse av den.  Det viktigste er hva den er for meg, hva jeg bestemmer meg for hva den skal være. 

Så fikk jeg også bekreftet hvilken diamant den er.  Da jeg landet hjemme i den klare, mørke høstkvelden, lå den under oss og glitret som et eneste stort teppe av edle steiner i alle regnbuens farger. 
Subjektivt eller objektivt?  Spiller ingen rolle.  Men jeg har valgt å se den som en diamant.

5 Comments

  • Så utrolig flott og reflektert du skriver.

    Svar
    • Tusen takk, Randi! Klarer jeg å treffe inn til noen, er intensjonen med bloggen oppnådd. Og jeg blir så takknemlig.

      Svar
  • Vår egen innstilling, holdning og intensjon om å ha et åpent og positivt sinn, kan endre, forandre og farge det meste i livet vårt. Vi har mye større kraft enn vi tror.. 😉

    -fint skrevet, kjære kollega!

    mvh
    trude

    Svar
    • Så flott, Trude!
      Takk du også, kjære :)
      Livet er fascinerende og spennende, og våre tanker er mer drivkraft enn vi aner.

      Svar
  • Han var ikke riktig klok, denne mannen. Burde være i Italia noen dager til. Hva forventet han? Var det flørt?:) Han bare fikk iskald front mot seg. Bra gjort, Ingveig! Jeg liker Stavanger! Og nå hører jeg på Freddy Birset,Merci Ma Vie!

    Svar

Write a comment