Ukategorisert

Hvilken skatt?

 

Det ligger en avis på frokostbordet jeg setter meg ved på hotellet i dag.

Hva står å lese her, mon tro?  Jeg begynner å bla.

Ett tema i dag!  
Skattelistene er offentliggjort.  Årets viktigste begivenhet, skal vi tro sett  i forhold til den spalteplassen den får.  Side opp og side ned, side etter side, står de oppført i strukturert orden.  Hvem er på ti-på-topp-listene?  Hvilke kjendiser, hvilke byråkrater, fotballspillere, forretningsfolk, prinsesser og gemaler finner vi der?  Bare fantasien setter grenser for hvilke listeinndelinger som måtte presenteres.  Det er formues-topper og inntekts-topper.  Hvem er blitt rikere i år enn i fjor?  Hvem har arvet hvem?

Jeg legger fra meg avisen.  Her er ingenting å lese om.  Det finnes visst ikke noe viktigere i verden i dag!

I stedet for å lese, begynner tankene mine å svirre: 
Hvorfor er dette så interessant lesestoff?  Måles min verdi som menneske i hvor mange penger jeg har, hvor stor min formue er, eller etter hvilken inntekt jeg har? 
Spaltene i avisene i dag taler vel for seg selv.  Jo, det kan synes slik!

Er det skattelistene som plasserer oss på verdiskalaen? Eller er vi kanskje heller en skatt i kraft av vår egenverdi?
Er det millionseddelen eller hjertet som gir tungen på vektskåla? 
Fysisk sett er det ikke tvil om hva som gir resultatet.  Og for meg gjelder også det i overført betydning:

For, det er vel hjertevarmen, omsorgen, empatien, fellesskapet som teller når det gjelder?  Det er da den enkeltes egenverdi i fellesskapet som er viktig?  Om man er fattig eller rik, det spiller i så henseende ingen rolle.   

Måtte mennesket som det menneske man er – og ikke hva man har – være den viktigste skatten.  I så henseende ville det gledet meg stort om dagens avistema var byttet ut med fulle spalter om den skatten du og jeg og vi alle har i vår egenart.   DET hadde vært enestående det! 

Joda. – Da hadde jeg åpnet avisen igjen.  Og jeg hadde garantert lest den fra første til siste side.

4 Comments

  • Veldig enig:-) God helg

    Svar
  • Jeg står ikke på noen lister – men jeg synes jeg er kjemperik. Jeg har en familie som er velsignet god (og som jeg har kommet til å erfare den siste tiden, er ikke det en selvfølgelighet), og en ny familie som har tatt imot meg med åpne armer i form av mann og «låne»barn. I tillegg har jeg så det rekker av materielle goder – kan spise meg mett hver dag på akkurat den maten jeg vil, komme meg tørrskodd hvorenn jeg vil fordi jeg har en god bil, varme i hus (og leiligheten, selv om jeg ikke er der så ofte lenger) og jeg har nettopp vært i dyreparken i Kristiansand, OG har bestilt meg en ferietur til Gran Canaria i januar. Jeg er RIK!

    Svar
  • Kunne ikke vært mere enig :)

    Svar
  • Gode innlegg! Det handler om å se «det store i det små». :)
    Og størst av alt er vi mennesker når vi tørr være den vi er i kraft av oss selv.

    Svar

Write a comment