Ukategorisert

Livet er som en kopp kaffe

En gruppe akademikere, vel etablert i deres karriere, møttes på besøk hos deres gamle universitetsprofessor.  Konversasjonen dreide fort om til å bli en klage om stress i arbeidet og i livet generelt.

Professoren gikk til kjøkkenet for å forberede kaffe som han ville servere sine gjester.  Han kom tilbake med en stor kanne med kaffe og et utvalg av kopper i porselen, plastikk, glass og krystall.  Noen var ordinære, noen dyre og noen utsøkte.

Han ba dem forsyne seg.  Da alle hadde fått sin kaffekopp og satt med hver sin i hånden, sa professoren: Har dere merket dere at alle de fine og dyre koppene er tatt, mens de ordinære og billige står tilbake?  Siden det er helt normalt for dere å ønske bare det beste for dere selv, er nettopp det kilden til deres problemer og stress.  Kjenn nå godt etter: dere er vel enige i at koppen øker ikke kvaliteten på kaffen.  Stort sett er den bare dyr, – og skjuler til og med hva vi drikker.

Det dere egentlig ønsket, var kaffe.  Ikke koppen!  Likevel valgte alle bevisst ut den dyreste koppen.  Dere begynte til og med å skule på hverandres kopper for å se hvem som hadde fått den flotteste.

Jeg ber dere å tenke litt på dette: Livet er kaffen.  Jobbene deres, pengene og samfunnsposisjonen deres er koppene.  De er bare verktøyet dere har til å holde i og ha innholdet oppi, Livet.

Hvilke type kopper vi har, verken definerer eller forandrer kvaliteten på livet vi lever.  Stundom er det slik at ved å kun konsentrere seg om koppen, glemmer vi å glede oss over kaffen.  Lukt heller på og sans kaffen, – ikke koppen.

De lykkeligste menneskene har ikke det beste av alt.  Men de gjør det beste ut av alt.  Derfor er mitt råd til oss å:

Leve enkelt, prate vennlig om, bry oss dypt og inderlig og elske grenseløst.

Livet er som en kopp kaffe

(Fritt oversatt historie av en ukjent forfatter)

Write a comment