Ukategorisert

Angelica

Odd Nordstoga holdt konsert i Stavanger konserthus i kveld.  Jeg hadde gleden og fornøyelsen av å være der.  Flott leveranse fra ham og musikerne, som alltid!

Det er likevel én intro som skilte seg ut for meg, traff hjertet mitt så å si.  Han hadde noen tanker om de som ikke blir ”plukket opp”, som han kalte det.  Slik jeg oppfattet det, siktet han til de av oss som faller litt utenfor den såkalte normale norm, som ikke er blant dem som passer inn i den norske skolen og kanskje samfunnet forøvrig.

Sangen var om Angelica.  Lytt gjerne til den.  Jeg siterer noen strofer:

Angelica Angelica
Dagen er ikkje din
Det er stengt for deg som for oss er fritt
Nei, ingenting av dette her er ditt
Og snøen ligg kald på ei jord av stål
Og det er ingen som har tenkt på å gjort opp bål
og slå ut med armar og bjode inn
på varme hender mot kalde kinn
Men draumar er til for å finnast
og den her har eg tenkt til deg

Jau, Angelica Angelica
Der ventar det deg ein prins
Og alt som gjekk forbi deg her
i Gyllendal stoppar og for deg skjer
Der står du med kløverkrans i hår
og prinsen rett framfor deg står
Men det er du som strålar, det er du .som rår!
No drøymer eg i alle fall at det er slik det går
Og draumar er til for å finnast
og den her har eg tenkt til deg

Ja, dette rører ved noen strenger i hjertet mitt.  Uansett hvem jeg er i forhold til den målbare norm, tror jeg at vi alle kan drømme.  Når vi tillater oss å drømme, vedkjenne oss vår innerste drøm og begir oss på veien mot DRØMMEN, da er vi på rett spor.  Alle skal være i sin individuelle drøm.  Det er det som betyr noe.

Til Nordstoga og hans menn vil jeg si: Tusen takk for den kunstneriske gaven dere ga oss i kveld.  Takk for Angelica og din påminnelse om å bli bevisst at ikke alle skal være like. Men alle er verdifulle i kraft av sine individuelle og unike egenskaper.  Så er det altså slik at uansett hvem vi er, finnes det en drøm for oss.

Write a comment