Ukategorisert

Pakke ut

Noen dager har gått.
Noen dager siden samlingen med min bonusfamilie, mine bonussøsken fra oppveksten på Madagaskar.
Inntrykk og følelser har fått tid til å bearbeides og sette seg litt.

Det er noen ganger slik at det tar litt tid før man skjønner hva slike hendelser gir.
For meg var det noen herlige timer, – to gode og varme døgn som satte i gang en prosess i meg.

I mange år har jeg båret min ryggsekk, ryggsekken fylt av en barndoms- og ungdomshistorie litt annerledes enn den flertallet av norske nordmenn oppvokst i Norge har.
Ryggsekken har vært der.
Den har vært lett å bære.
Nesten for lett til at jeg har hatt behov for å ta den av, enten for å hvile eller for å fjerne noe med den hensikt å gjøre den lettere.
Jeg har ikke brukt mye energi på den. Det har heller vært slik at Madagaskar for meg har vært for ”spesielt interesserte”.

I helgen måtte jeg ta ryggsekken av.
Jeg måtte åpne den, ta ut fragmenter av min barndom, holde dem, se på dem og føle på dem. Jeg fikk se dem i lyset av dagens Madagaskar.

Spennende.
Fascinerende.
Klargjørende.

Dette må jeg fortsette å se nærmere på.
Jeg må pakke ut og undersøke.
Jeg må smake på,
lukte på –
rett og slett ta i bruk alle sanser for å hente tilbake min livsbagasje fra mitt vakre fødeland.

Sannsynligvis vet jeg ikke ennå hvor rik jeg er!

2 Comments

  • Det vet JEG, Ingveig! Du er veldig, veldig rik!::)) Så sant! Så sant!

    Svar
  • Takk, Svetlana! :-)

    Svar

Write a comment