Ukategorisert

Utsyn – og – Innsyn

Sol fra skyfri himmel. 
Lørdag og fridag. 
Jeg merket meg et tre i dag med store knopper som jeg fornemmet at var på bristepunktet. 
Våren er i anmarsj.  Kanskje litt for kaldt fortsatt til at det er lurt å slippe knoppene fri.  Men det er like før nå.

Med vårsola kommer også andre ting til syne.  Jeg ser at det er absolutt tid for å vaske vinduer.  Vinterens hemmeligheter som har vært godt skjult, kommer fram i all sin gru.  Nå må klutene fram.  Det ble prioritert idag.  Nå skinner det og vi har fullt utsyn igjen.

Dette satte tankene i sving.  Vinduene ble som en tale til meg.  Slik var tankene mine, i overført betydning: Fine blanke vinduer og ikke noe støv eller skitt som hindrer å se alt jeg trenger å se.  Slik bør det også være for meg selv.  Jeg bør vaske for utsyn mot verden, mot de mennesker som jeg møter, slik at jeg ser klart og ikke mister fokus på de sporene som ligger i min vei.

Men jeg skal Ikke bare ha utsyn.  De rene vinduene åpner for at lyset faller inn og viser meg hva som finnes i meg.  Jeg kan finne fram til hva som er iboende i meg og hva jeg kan bruke til det beste for alle og for meg og mine. 

Det er vekselvirkning.  Ved å se ut, vil jeg også kunne se inn.  Mitt møte med mennesker og hendelser, gjenspeiler mine styrker og svakheter. 

Jeg vasker vinduene for å la solskinnet komme inn og lyse opp mine styrker slik at jeg kan bruke dem som en gave til livet.

Write a comment