Ukategorisert

Alle, alle vil vi ha med

For de av oss som en gang har gått på søndagsskolen, er vel denne sangen kanskje kjent:  ”Alle, alle, vil vi ha med …”
Enda flere kjenner muligens slagordet ”Alle skal få ..”

Begge deler er utrop som surrer i hodet mitt for tiden.  Jeg leser og oppfatter at Norge trenger kompetanse og arbeidskraft.  Slik jeg har forstått det, har vi endatil  mangel på dette. 
Da undrer det meg at det finnes tung kompetanse som ikke benyttes i vårt land.

Hva sikter jeg til? 
Jeg registrerer at det er vanskelig å komme tilbake i aktivt arbeid dersom man uheldigvis av utilsiktede årsaker har hatt langtidsfravær fra arbeidslivet. 
Verst er det tilsynelatende for de av oss som har nådd det jeg så fint vil kalle ”moden” alder.

Jeg kjenner mennesker som har måttet ta en pause av helsemessige årsaker.  Nå sliter de med å få seg jobb. 
Det engasjerer meg sterkt.  Jeg blir lei meg.  Jeg blir trist. 
Trist først og fremst på vegne av ressurssterke personer som har tung og viktig kompetanse å dele med seg til det beste for samfunnet, men som ikke blir inkludert. 
Jeg blir lei meg fordi jeg ser at dette bryter ned mennesker og fjerner all selvtillit. 
Jeg stiller meg undrende til at samfunnet har råd til å ikke nyttiggjøre seg alle de ubrukte konti med kompetanse.

Vi hører flotte politiske festtaler om inkludering av alle.
Vi hører flotte politiske festtaler om at vi trenger sårt de såkalt ”modnes” kompetanse og erfaring. 

Flott, tenker jeg.  For jeg er helt enig. 
Vi har da ikke rå til å sløse med menneskelige ressurser. 
Vi trenger å benytte alle kompetansekonti vi har i den nasjonale banken.

Det viktigste aspektet i denne saken er likevel personen.  Hver eneste borger i landet vårt må inkluderes i vårt rike fellesskap. 
Alle må gis mulighet til å bygge sitt menneskeverd gjennom å få dele og bidra med sine evner og sin kompetanse til felles beste. 
Alle fortjener å få anerkjennelse og respekt.  For slik er det at vi bygger vår selvfølelse og selvtillit.  

Offisielt er det vel slik at man mener at det finnes arbeid for alle som vil jobbe i dette landet.
Virkeligheten er dessverre en annen.  Og denne sannheten er så nær meg, at den smerter.

Mine blogginnlegg skal ha positivt fortegn.  Dagens bidrag har en litt annen vinkling, men tanken med innlegget har likevel et positivt fortegn.  Min oppfordring er nemlig:  Kan vi få i gang en bevegelse som iverksetter de politiske festtalene og omgjør dem til en realitet?
Hvordan skal vi legge til rette for at Norge åpner og bruker alle kompetansekonti hundre prosent?

Lykkes vi med dette, blir det en suksess. Vi får en vinn-vinn-situasjon.  For, bygger vi mennesket, bygger vi selvtillit, respekt og selvfølelse.  La oss fylle landet med positive mennesker som strutter av god selvfølelse.  Det gir ringvirkninger det.
Så enkelt er det:  Alle må få mulighet til å gi sitt bidrag.

Herved utfordrer jeg oss til å bli bevisste og gjøre en praktisk innsats:  Alle, alle vil vi ha med!!

1 Comments

  • Takk!

    Svar

Write a comment