Ukategorisert

Mitt Lille Land

Foto:  bing.no

Det er søndag.
Det er 22. august.

Vi er på vei til konfirmasjon.  Det er dag for fest i vår familie.  Det er Sondre nevø sin store dag.

Flaggene vaier på halv stang.
Det er nasjonal sørgedag i dag.

Regnet siler ned. Det er som himmelen gråter med oss.

Hos konfirmanten er flagget heist til topp – for, det er jo hans festdag.
Men, vår kjære, flotte konfirmant, som representerer vårt lands framtid, viser sitt storsinn, sin medfølelse og respekt for landet sørgedag.  Han ønsker å markere dette med å starte sin dags feiring med vår nyutnevnte nasjonalsang, ”Mitt lille land”.

Jeg lytter og fester blikket på regnet som sildrer mot ruten.
Mon tro om det kommer et solglimt etter hvert? – undres jeg.
Når tårene har renset sorgen vår, er det tid for å la lyset fylle oss igjen.

Like sterkt som regnet symboliserte dagen ved morgengry, like oppløftende er det å se at solstrålene vever seg inn i det tunge skylaget.
Solens stråler er sterke og sørger for å åpne opp for den blå himmelvelvingen.

Så fikk Sondre sitt velfortjente blå himmeltak over seg.  Til lykke!

Det ble en sterk symbolikk for meg:  Nå er det tid for å la solen skinne igjen på våre liv.
Det er tid for å løfte blikket i vårt lille land – Mitt Lille Land.

Write a comment