Ukategorisert

De nære ting

Som med ett slag, har enda en uke passert.  Hvor blir tiden av? – et gjentagende spørsmål.
Svaret jeg velger, er: se bort fra tiden som gikk, vær heller i øyeblikket.

Jeg kommer stadig tilbake til dette?
Nesten til det kjedsommelige.
Men, det er bare å erkjenne at dette må repeteres, igjen og igjen.

Spørsmålet om hvor tiden blir av, er nettopp en bekreftelse på at, selv om jeg vet at det er øyeblikket som teller, gjentar jeg likevel dette spørsmålet.

Vi lever i et samfunn som krever mye av oss, og uten å trene på å ”være til stede”, kan vi lett la oss rive med av tidsklemma og nærmest passere øyeblikkene uten å registrere at de er der.

Tom Granlund minnet meg på dette for noen kvelder siden, da han sang De nære ting.
Selv om du sikkert kjenner denne, deler jeg den med deg.  Lytt til teksten, og la den tale sitt eget språk.

Ditt sinn monne flyve så vide omkring,
det er som du glemmer de nære ting,
det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig et annet sted.

Du syns dine dager er usle og grå,
hva er det du søker, hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro,
kan ingen ting vokse og intet gro.

Gå inn i din stue, hvor liten den er,
så rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar,
finn veien tilbake til det du har.

Den lykken du søker bak blånende fjell,
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lær deg å elske de nære ting.

Arne Paasche Aasen treffer noe vesentlig her.
Jeg tar det til meg og fortsetter med et visdomsord som skal stå å lese på en benk i Sverige. På Facebook i dag, skriver Livet Er:

«Jäkta inte – sitt min vän.
Bortglömd vila får du ej igen
»

Akkurat nå kjenner jeg på at det er godt å være i øyeblikket.
Akkurat nå kjenner jeg på at det er en rikdom å se De Nære Ting.

Write a comment