Ukategorisert

Sjelen min begynner å spille sitt harpespill

 

Det er en uke siden jeg kom hjem fra Italia og litt over to uker siden jeg startet reisen sørover.
Under reisen gjorde jeg meg noen notater fra dag til dag, og jeg vil dele av disse.  Avreisen var lørdag 19. november, og om kvelden samme dag,  skrev jeg dette:

Det er mørkt.
Fortsatt ingen gryning av dag.
Klokken er fire – tid for å stå opp.
Det er lørdag. Det er fridag.  Men jeg skal reise.  Flyavgang halvsju.
I dag starter min reise mot stillheten.
Jeg tar farvel med hverdagens støy for en hel uke.

Morgenlyset farger himmelen gjennom skydekket.  –  Vi er på vingene, retning Thiene.  Et betagende syn.  Det er som om naturen selv bekrefter at reisen mot stillheten skal bli en vakker reise.

Det er mange som er ute og reiser i dag.  Mon tro hvor alle befinner seg ved dagens slutt?
Ett sted i øst, i sør eller i vest.  Seksten av oss har samme destinasjon og er ute i samme ærende.
I stille omgivelser,
– i et vakkert nonnekloster utenfor landsbyen Thiene,
ved foten av alpene, – der skal vi søke å finne tilbake til det stille stedet i oss selv.

Vi blir hentet av maxi-taxi klokken seks på kvelden.  Det blir derfor ventetid på flyplassen til Venezia.  Mye tid til den gode venninnesamtalen.
Mens vi sitter der, tetner tåka mer og mer.  Det er som naturen vil pakke om oss og rundt oss, slik at vi får hjelp til å stenge ute støyen.

Taxien legger omsider i vei med ti kvinner som har møtt hverandre for første gang, men som allerede har noe felles:  – en miks av spenning og undring over hva uken i stillhet vil gi oss.

Buonanotte, smiler nonnen som tar imot oss og gir oss det italienske kysset på begge kinn.  Ingen tvil om at vi er velkommen.

Så senker roen seg.
Levende lys understreker harmonien i rommet vi sitter, fjorten kvinner flybåret fra Norge.  Undrende kvinner som tar imot informasjon om hva vi har i vente, fortalt med en stemmeprakt som sildrende vann.

 

Ååh.  Jeg er på plass i min lille klostercelle og sjelen min begynner å spille sitt harpespill.

2 Comments

  • Den som søker stillhet finner den…

    Svar
  • Så sant, Svetlana. Og dette vil jeg gjøre flere ganger. Vi får se hvor veien går. :-)

    Svar

Write a comment