Ukategorisert

Vi skriver oss innover for å vikle oss utover

“Er det alltid et slikt lys her i Stavanger?”
Spørsmålet kommer fra baksetet i bilen min.  Jeg er sjåfør for tre fantastiske kvinner som skal reise videre etter endt skrivekurs på Viste Strandhotell.
Det er Merle som spør. Stemmen hennes maler spørsmålet med en blanding av ærbødighet og begeistring.  Hun er kommet hele veien fra Cape Town i Sør Afrika.  Hun har reist tusener av mil for å dele sin livsvisdom med 29 sultne kursdeltakere.  Og når hennes visdom dobles med Kristins, ja – da blir det kraftige saker.  Kristin har også lagt noen mil bak seg, hele veien fra Italia og Venezias gåtefulle kanaler.
Multipliserer vi dette fantastiske kunnskapsnivået med antall sammenlagte reisekilometer, begynner vi å nærme oss kvaliteten på kurset.

I mange uker har vi sett fram med forventninger til kurset ”Skriv deg innover”.
Noen med undring.
Noen med skrekkblandet fryd.
Andre med åpne spørsmål, usikre på hva dette ville innebære.
Men alle med et felles utgangspunkt:  åpne sinn.

Dette er ikke et tradisjonelt skrivekurs, en innføring i teknikker.  Det er heller et kurs i å finne sin indre energi, sin unike kraft, – en jakt på våre ubegrensede muligheter. 
Så hvorfor da kalle det et skrivekurs?  Jo, fordi det skrevne ord er verktøyet.
Enestående og genialt.

Papir og penn er magiske hjelpemidler til å komme inn i seg selv for å hente ut de egenskapene og verdiene i oss som skal forankre oss i det livet vi drømmer om.  ”Vi skriver oss innover for å vikle oss utover”, som Kristin sa.

Det ble mange oppdagelser for oss som var til stede lørdag og søndag.  Dører åpnet seg.  Andre ble lukket.  Prosesser ble satt i gang og tok til og med uforutsette veier.  Men etter tilbakemeldingene å dømme, var det positive prosesser.  Vi ble fylt med glede, takknemlighet, undring, forventning, besluttsomhet, framgang, undring, åpenhet, klarhet.  – Substantivene var mange.

To dager på aktiv skattejakt i vårt indre univers gikk fort.  Og selv om avskjedens time sjelden er ettertraktet, lukket vi stille skrivebøkene våre og la pennene pent i vesken da det hele var over.
Stille gikk vi derifra.

Spottens varme lys er forsiktig rettet mot oss.  –  Nå har vi reist hjem. Sakte og forsiktig skal vi øke lysstyrken for å finne flere og flere av våre indre skatter.

Joda, Merle.  Vi har et fantastisk lys her i Stavanger.  Og jeg er overbevist om at jo flere vi blir som setter søkelyset mot vårt indre, dess lysere blir det også omkring oss.

Takk til Kristin og Merle som har vist oss hvordan vi skal skrive oss innover for å vikle oss utover.

2 Comments

  • Gode ord. Mærker at jeg vældig gerne ville have været på det skrivekursus.

    Faktisk er det lidt det samme, jeg gør hver dag og har gjort med mig selv fra den dag, jeg startede Poetiske Paradokser. Jeg skriver indefra og det lyser ud. Det lyser op og viser mig en sti, en vej at gå. Jeg skrev lidt om det på min blog i går, hvordan mine ord ved besked.

    Vældig spændende og så fint at høre, at I havde en godt kursus! Ha’ en flot dag.

    Klem.

    Svar
  • […] innover for å vikle meg utover.  Dager med Merle og Kristin, mine gode læremestre fra novembers stillhetsretreat i nonneklosteret i Italia og under vårdager ved havet her i […]

    Svar

Write a comment