Ukategorisert

Barn av regnbuen

Monet

Det er ikke til å unngå å høre om det, se det eller fornemme det.  Vi står midt oppi en rettsak som vel er den tyngste vi som folk har gått igjennom.  Men, fortsatt holder vi sammen, og styrken og samholdet vi viste sist sommer viser seg å stå fast.  Jeg deler noen tanker jeg tegnet på papiret den dagen Norge samlet seg under barn av regnbuen.

Fellesskapet er vakkert.
Vi er samlet som ett folk igjen for å bygge en mur mot ondskapen.
Vi har sunget ”Barn av regnbuen”.

Over hele landet har mange røster sunget samme budskap.  Rustne røster, klare røster, sangfugler, nattergaler og toneløse.  Men sammen sto vi, et stolt samhold mens regnet øste ned.
Hva betyr vel det?  Regnet gråt for oss slik at vi kunne bidra hundre prosent med vår musikk.  Et fossefall av et tonefall.  Menneskestemmer, usminket.  Akkurat slik de er.  Kvinnestemmer, herrestemmer og barnerøster.  Over det hele naturens egen stemme, et regnspill, et klokkespill, et harpespill.  Glade stemmer, sorgfulle stemmer, skjelvende stemmer, viskende stemmer, lekne stemmer, store stemmer, små stemmer, – skrikende, leende, fortvilte, håpefulle.

Åh, så vakkert.
Totalt samstemt i sin disharmoni.

Men, sammen sto vi, ledet av store Lillebjørn og hans store lille ukulele.
Selv stortinget sang med mens universet samstemte vårt totale følelsesregister.

Vi står sammen.
Fellesskapet er vakkert, fellesskapet er styrket.

Vårregnet vannet.
Vannet gir vekst til såkornet som ble sådd.

Det spirer allerede.  Det blir grøde av slikt.  Førtitusen, femtitusen – tusener på tusener har vært ute og plantet.  Naturen har vannet.  Kornet er i jorden.  Naturen gir vekst.  Men vi skal stelle veksten for at den skal bli vakker, av ypperste klasse.

Fellesskapet er vakkert.

Vi kan gråte.  Vi kan le.  Vi kan synge.
Vi kan holde om hverandre.
Vi kan se på hverandre.
Vi kan snakke med hverandre.  Men, det skal være av kjærlighet og med kjærlighet.

Slik blir det ypperlig vekst, –  og hele muren blir til en blomstervegg med de skjønneste frukter å spise, med de vakreste blomster å plukke.  ~  For en vakker hage!  For et sted å tilbringe Livet!

Jeg vet en deilig have hvor roser står i flor.
Den skapte Gud til gave for alle barn på jord.

Barn av regnbuen …

Write a comment