Gleder, Livet, Takknemlighet

Når der jeg er, er hjertet med

NN t1

”No ser eg atter slike fjell og dalar som dei eg i min fyrste ungdom såg”

Orda fra Åsmund Olavsson Vinjes Ferdaminne kan veldig gjerne være en beskrivelse av min opplevelse de siste dagene.
Jeg er tilbake på mine unge voksnes trakter, der jeg først satte bo og fødte mitt første barn.
Det kjennes godt.
Jeg hører liksom hjemme her, – her også!

NN t2

Egentlig er det godt å høre til på forskjellige steder.  Det gir på sett og vis et fastere fotfeste.
Eller.  Gjør det det?

Noen vil kanskje mene at det ikke lar seg gjøre å høre til både her og der.  Ett sted kommer man ifra, og der, kun der, er ens røtter.  Andre vil si at ”hjemme er der hvor hjertet er”.

NN t3

Med en oppvekst og et liv på ofte flyttefot, kjenner jeg det slik at jeg har slått rot på mange steder, men til forskjellige tider.
Det gjør meg rotfast å ha røttene forgrenet langt utover.  Mange steder å suge kraft ifra.
Er det tørke ett sted, finner jeg næring et annet sted, når jeg trenger det.

Så får man heller bli litt forvirra innimellom og spørre seg som Ola Bremnes synger det:
Kor e du nu sånn heilt konkret?
Gudene vet.
Er du i Tromsø eller i Tibet?
Gudene vet
.

Jo, jeg vet.
Akkurat nå er jeg verken i Tromsø eller Tibet.  Men hva betyr vel det, når der jeg er, er hjertet med.

Write a comment