Drømmer, Gleder, Livet, Takknemlighet

La kjærligheten blomstre!

Maria og Andrew

 

 

Det er så yndig å følges ad
For to som gjerne vil sammen være,
Da er med gleden man dobbelt glad
Og halvt om sorgen så tung å bære.

Ja det er gammen Å reise sammen.
Å reise sammen Når fjederhammen
Er kjærlighet, er kjærlighet.

Grundtvig

Dette verset lærte jeg å kjenne første gang under daværende kronprinsesse av Danmark, Margrethe og hennes Henriks bryllup.  Jeg så dem i svart-hvitt sending for en mannsalder siden.  Det var i fjernsynets barndom, og stor stas var det å se bryllupet i København direktesendt inn i stuene våre.  Jeg satt klistret til skjermen, og bildet av kronprinsessen da denne sangen ble sunget, har festet seg så sterkt på netthinnen at jeg ser det fortsatt levende for meg.

Hvorfor setter noe så tilsynelatende upersonlig seg så fast på minnet?  Jeg kan ikke forklare det, men i dette tilfellet handler det vel om den gjennomgående tråden: kjærligheten.  Derfor falt disse strofene inn som helt naturlig da jeg så det vakre paret vårt vise sin kjærlighet i varmen fra solen som skinte fra en skyfri himmel på Rhodos østkyst i forrige uke.

Jeg fikk æren av å være oppleser under vielsen og leste fra kjærlighetens kapittel i brevet til Korinterne:

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.

Da er det slått fast at det er kjærligheten som må gjennomsyre alt, – det eneste som holder.

Da er det også enkelt å hilse dere, kjære brudepar: La kjærligheten blomstre!

1 Comments

  • Oi, det var så fint, alt!

    Svar

Write a comment