Livet

Utsett ALDRI å leve!

DiwaliLanterns_ROW733881290

foto: bing.no

“Sinnet er det største underverket i universet, og kroppen har kapasitet til å utføre bedrifter som ville gjøre deg himmelfallen.”

Sanne ord med sterk kraft.

Essensen i dette sitatet hentet fra boken Munken som solgte sin Ferrarri, var også tema under høstens åpningsforedrag i Inspirator Forum som fant sted i Stavanger denne uken.

Jeg sitter klistret til stolen, med ørene som på stilker mens øynene flakker fra den ene til den andre siden av scenen.  Det går i raskt tempo når Jon Schau er på scenen og skal formidle til et sultent publikum hva han brenner for å fortelle.  Han har unike erfaringer fra opplevelsene han hadde da han ble erklært klinisk død to ganger av legene på sykehuset som behandlet ham under fem ukers koma i 2004.

Det er tilnærmet umulig å finne ord når jeg skal forsøke å referere mine følelser fra denne timen.  Enda mer umulig må det være å finne gode nok begreper til å beskrive hva som foregikk ”på den andre siden”, men Jon trollbinder oss med å formidle det gjennom metaforer i et one-man-show som det gnistrer av.  Morsomme og alvorlige er de og vi kan lett kjenne oss igjen i dem.  De er sterke, men likevel enkle.  Jeg forsøker å fornemme og skjønner fort at dette er svært dyptgripende.  Å sense vårt ståsted sett fra en annen dimensjon, gjør meg nysgjerrig, – fryktelig nysgjerrig.

Jons budskap, slik jeg oppfattet det, er egentlig svært enkelt, men – dog – likevel så grensesprengende. Han deler raust med sine tanker om nye perspektiver på livet versus etablerte oppfatninger og oppsummerer dette i en setning på tre enkle ord: Vær deg selv!

Vanskelig?
Burde ikke være det.  Men, vi kompliserer.
Vi kompliserer fordi vi tillater at alle andre er de som har fasiten på hvordan nettopp jeg skal være.  Og vi sliter for å tilpasse oss en form skapt av andre enn oss selv, og som slett ikke alltid passer.  Vi kjemper for å være gode nok.  Er redde for ikke å strekke til og kjenner et sterkt ubehag i frykten for at andre ikke skal like oss eller for å tape ansikt.

Jeg skal slippe alt det der.
Jeg skal skape min egen form og fylle den. Det skylder jeg meg selv.  For det gir ekte frihet.
Og når jeg finner den ekte friheten, da kan jeg nyte skjønnheten og det opphøyde i alt som finnes i meg og rundt meg.

Dagen i dag skal jeg leve fullt ut, ikke først når jeg vinner i lotto eller når jeg pensjonerer meg eller får den nye jobben …
Rett tid kommer aldri.  Den ER nemlig !

Åpne derfor sinnet og gi det mulighetens kraft.
Utsett ALDRI å leve!

3 Comments

  • Fint og inspirerende indlæg. Gode ord, der når langt ud over skærmen. Skræmmer lidt og motiverer samtidig.

    Jeg vil digte lidt videre på det, jeg fik med mig, tænger jeg! 😉

    Håber din dag bliver fin. Den er ny. Ingenting at udsætte. Det er bare at leve. Nu! :)

    Klem.

    Svar
  • Oi. Jeg er så enig. Tiden går så fort.
    Og å være seg selv var det ikke tradisjon eller folkeskikk der jeg kom fra. Her i de siste årene åpnet jeg mye for meg selv, fant ut hvem er jeg og kom lang på vei til å være meg selv. Takket mine fine og gode omgivelser, folk som er rundt meg. Tiden går så fort……alt for fort…:)
    Takk for din innlegg.

    Svar
  • Takk for kommentarer både Lene og Svetlana.
    Jeg skal følge dine videre refleksjoner, Lene :)

    Svar

Write a comment