Drømmer, Livet, Muligheter

Mitt Soria Moria

Mitt Soria Moria

Når naturen selv bekrefter mitt veivalg, da får jeg krefter til å gjennomføre reisen.

En merkedag har funnet sted denne uken.
Min merkedag.

Et nytt blad er snudd.
Jeg har gått opp enda ett trappetrinn.
Jeg har nådd aldersgrensen for selvstendige praktiske veivalg.

Veivalget ble tatt noen uker tidligere, men bekreftelsen på at dette var rett beslutning, fikk jeg så sterkt markert akkurat på denne dagens, selveste vendepunktdagen min.

Under en samtale med en klok medvandrer kort tid etter jeg hadde bestemt meg for hvilken vei jeg skulle gå, falt disse ordene:  ”Ingveig.  Jeg ser at du går mot ditt Soria Moria, akkurat slik som Askeladden.”

 

SoriaMoria i ramme

Bildet av Kittelsen festet seg på netthinnen, og jeg kjente en varm, sitrende glede over å kunne være på vandring mot et slik storslått mål.

Ikke mindre styrket ble dette da naturen avsluttet min merkedag med et symfonisk vakkert lys jeg knapt kan huske å ha sett før.  Ikke bare jeg så det, men mennesker og medier snakket om dette ekstraordinært særskilte lysspill.

Åpen himmel

På bussen hjem denne dagen, ble jeg slått målløs av den prakten som omringet meg.  En himmel badet i en forgyllet glans jeg ikke kan huske å ha sett maken til.  Med ett slo det meg:  ”Ingveig. Du er på rett vei.  SE hvordan naturen snakker direkte til deg.  Ta vare på denne prakten dypt inne i ditt hjerte, og la det minne deg på at uansett hva du støter på av utfordringer, gå igjennom og husk hva naturen fortalte deg på din merkedag:  Her ligger det!  Du rykker stadig frem mot ditt Soria Moria!»

Mitt SORIA MORIA!

 

Takk til dere som jeg har lånt bilder av, i mangel på eget kamera for hånden denne storslåtte ettermiddagen.

Write a comment