Den lille ekte prinsen
Drømmer, Gleder, Livet, Takknemlighet

En glad gutt

Zander ønsker velkommen

Etter en eventyrlig sjøreise, legger M/S Stavangerfjord til kai i Tananger.
Portene åpnes.  Jeg kan gå i land.

En liten gutt har trippet på kaien en stund i kveldssolen.  –  Han er sammen med morfar.  Skal hente mormor.  Og, der, der kommer hun.
En jublende treåring slipper morfars trygge hånd og springer mormor i møte.
For en velkomstklem!!
Det ligger tonnevis av ekte kjærlighet i den, og mormors hjerte banker i takt, med samme tyngde.

Zander sover

Overnattingsbesøk er alltid en velsignelse.  Vi koser oss.  Da blir man liksom ikke trett.  Det er vanskelig å sovne for en liten gutt som er nysgjerrig på livet.  Men en god sengelektyre gjør omsider susen.  Velkommen Ole Lukkøye!

Solen har på ny stått opp.
En ny dag er på vei.
Det er tidlig søndag morgen.  Er egentlig ikke klar for å stå opp riktig ennå, men fra naborommet hører vi bevegelser.  En liten gutt har våknet og hilser dagen med litt sang.
Til tross for en sen kveld igår, er han klar for en ny dag, like tidlig som til vanlig.  Man må da ikke sove bort dagen.  Er enig i det, lille venn, men akk – litt tyngre for besteforeldrene å komme igang.  Våre lyster teller dog ikke.  Det er tid for å ta den lille trubaduren opp av sengen.

På gulvet i stuen ligger togbanen slik den ble forlatt kvelden før.  Nå er den klar for bruk igjen.  Mens vi ordner frokost, er det ivrig togtrafikk på sidelinjen.

Zander

Søndag, solskinn og perfekt temperatur.
Vi må ut.  Ut på tur.
Lillegutt trenger ikke bes to ganger.  Han tar villig plass i bilsetet sitt.  Skulle hatt med sekken sin, gir han beskjed om.  Han har forstått det.  Men, den er hjemme hos mamma og pappa.  Greit det.  Han har jo den lille, gule bilen sin.  Den holder han trofast i hånden.
Hvor skal vi dra?
Arboretet er et fint og egnet sted for en liten gutt å gå tur i.  Her kan vi rusle på fine stier, blant trær og blomster.

Zander spiser vafler

Fuglene kvitrer og naturens velduftede lukter fyller kroppen med velvære.
Lukten av nystekte vafler er heller ikke å forakte, og veslegutt vil gjerne ha enda en plate når den første er fortært.  Mormor og morfar klarer ikke å motstå et slikt ønske.  Det er jo sol, og det er sommer.  Gutten må da få vafler.

Zander og blomsten

Etter en rast i solen, vandrer vi videre.  En liten hånd i min og rytmen av små, lette trinn, varmer et mormorhjerte.  Nå skal vi på jakt etter rododhendron-dalen.  Mon tro om de er avblomstret?  Vi er forberedt på det.  Men der, – oppe i bakken ser vi dem, et mangfoldig fargespill.  «Hvilken farge er det?» spør jeg min lille vandringsvenn.  Rosa! kommer det kontant.
At han kjenner fargene gul, grønn, rød og blå, – det visste jeg.  Men rosa!!
Du er flink, lille venn.

Zander og mormor2

Her er så vakkert, men etterhvert blir nok veien lang for små barneføtter.  «Skal vi gå hjem nå?» spør han plutselig.  Mormor og morfar synes han har vært mer enn god.  Vi lyder hans ønske.  Det er tid for hjemtur etter mange gode øyeblikk så nært paradis man kunne være.

Den lille ekte prinsen

Dagen går mot kveld.
Vi må gi fra oss veslegutt for denne gang.
Takk, min lille hjerteknuser for den store gaven det har vært å få dele øyeblikkene med deg.
Du er virkelig en glad gutt!

Write a comment